Anna Karenina           

Anna Karenina er Tolstojs verdensberømte og elskede klassiker om en av de mest sjarmerende kvinneskikkelsene i verdenslitteraturen: den vakre og sanselige Anna Karenina, som gir opp sin trygge borgerlige tilværelse med sin noe eldre, ærgjerrige og følelseskalde mann for å følge sin lidenskapelige kjærlighet til den virile og mandige grev Vronskij. Samtidig og motsatt har vi fortellingen om det lykkelige ekteskapet mellom Kitty og godseier Levin (Tolstojs alter ego). Levin er en ansvarsfull godseier og familiefar som plages av eksistensielle tanker om meningen med livet og døden, og til sist finner fred i det simple liv og det kristne budskap om nestekjærlighet (senere videreutviklet i Tolstojismen).

En mektig og dramatisk fortelling om livet i tsartidens Russland, med Tolstojs eminente personkarakteristikker og intense beskrivelser av begivenhetene og personenes liv.

Anna Karenina er blitt filmatisert gjentatte ganger, hvor den mest kjente er med Greta Garbo i 1935. Den seneste filmatiseringen er en fire ganger Oscar-nominert britisk film fra 2012 med Keira Knightley. Boken har også gjentatte ganger vært oppført som teaterstykke, opera og ballett.

Tittelinfo:

• Oversatt fra russisk av Erik Egeberg
• Innlest av Duc Mai-The
• Tid: 37 t 31 min
• Lydbok (nedlastning): 390,00 kr.
• Lydprøve:

“Anna Karenina er et fullkomment kunstverk.” – Fjodor M. Dostojevskij

“Den beste romanen som noensinne er skrevet.” – William Faulkner

“Hvis det ikke var for Tolstoj ville litteraturen være en flokk uten hyrde, et eneste bunnløst rot.” – Anton Tjechov

“Betraktes som et av høydepunktene i verdenslitteraturen.” – Merriam-Webster’s Encyclopedia of Literature

“I en forførende og altoppslukende lesning forteller denne boken historien om en av de mest fengslende kjærlighetsforholdene i litteraturhistorien.” – Oprah Winfrey

“… scene følger på scene, så intenst opplevde, at leseren omtrent hører hestene trampe over torven i veddeløpsscenen, og lukter gresset og mennenes svette da Levin konkurrerer med gårdsfolket under høystakken … Realismen som beskrivelsesform nådde vel sitt høyeste i denne romanen.” – Carl Stief, Verdenslitteraturhistorien, Politiken 1973