Ivan Turgenjev

Ivan Turgenjev (1818-1883) var av adelig herkomst, og en av de mest fremtredende forfatterne i den russiske litteraturens gullalder i siste halvdel av 1800-tallet. I Vest-Europa, der han levde mesteparten av livet sitt, ble han lest mer enn Dostojevskij og Tolstoj.

Han fikk gjennombruddet sitt i 1852 med En jegers dagbok, som på realistisk vis skildrer forholdene på landet med portretter av godseierne og de livegne bøndene deres. Skissene, som virker harmløse, hadde en samfunnskritisk brodd som ble oversett av den første sensuren, men da han kort tid etter skrev en kontroversiell nekrolog over Nikolaj Gogol ble han fengslet. Etter tre års forvisning på familiegodset forlot han Russland i 1856 og bosatte seg fast i Vest-Europa. Her markerte han seg som en konsekvent europeer, i opposisjon til den mer slavofile leiren med blant andre Tolstoj og Dostojevskij.

Med romanene Rudin (1856), Et adelig rede (1859), Fedre og sønner (1862) og Det stormer om våren (1872) ble han en av de mest beundrede og leste forfatterne i sin samtid.

Turgenjev forener fengslende konflikter og lyriske stemninger til en harmonisk helhet i verkene sine. Han fikk stor innflytelse på realismens utvikling i Vest-Europa, og var en stor inspirasjonskilde for de nordiske forfatterne i det moderne gjennombruddet.

Turgenjev er kjent for de realistiske og samfunnskritiske perspektivene sine, de dyptgående karaktertegningene som kontrasterer svakhet og styrke – ofte gjennom henholdsvis mannlige og kvinnelige figurer, samt hans presise, stemningsfulle og lyriske stil.

Det var den på en gang konkrete og stemningsfulle kunsten som gjorde Turgenjev til et beundret forbilde for mange naturalister i Vest-Europa og USA.

Idealet hans var det beherskete, harmoniske, kultiverte, og dette kommer til uttrykk gjennom språket hans, som aldri er grelt, men flyter som en rolig strøm – som en elv når den nærmer seg havet.

Han ble beundret som den største russiske forfatteren i Europa på grunn av fortellingenes velbalanserte komposisjon, lyriske prosa og stemningsfulle naturskildringer. Han var venn med Flaubert, Zola, Maupassant og brødrene Goncourt. Henry James kalte ham “forfatternes forfatter” og Hemingway var også inspirert av ham.

Han skapte et suggestivt-melodisk prosaspråk, som lett og enkelt legger seg i takter og rytmer, og alltid er behersket av en indre harmoni som utelukker storm og uro.

Titler av Ivan Turgenjev